Pasningen
- det aller viktigste i fotball!
Etter min oppfatning
er pasningen det aller viktigste i fotball for at vi skal
kunne oppnå det vi alle prøver på - å
score flere mål enn motstanderen. Men pasningen har
imidlertid ikke en så sentral rolle i norsk fotball
som den bør ha. I Norge er vi litt for opptatt av
kollektive spørsmål, av organisering og av
fysiske ressurser. Vi må i den sammenheng huske på
at et godt pasningsspill bør være selve fundamentet
for et fotballag, skriver breddeavdelingens Dag Riisnæs
(bildet). Les mer under.
I aldersbestemt fotball bør spillerne stimuleres
til mye kortpasningsspill langs bakken. Og de må
få lov til å gjøre feil. Her må
treneren tenke mer på spillerens utvikling enn på
resultatet i kampen! Norske lag og norske spillere utvikler
ikke gode pasningsferdigheter hvis det ikke er tillatt
å feile og å miste ballen. Vi må våge
mer for å utvikle oss – og et godt pasningsspill
med god bevegelse er en forutsetning for å lykkes.
Har du spilt en pasning; beveg deg umiddelbart og søk
nye posisjoner!
Dessuten:
Det er morsommere å spille fotball hvis pasningsspillet
er av god kvalitet!
Rosenborg
er et godt eksempel på at det er mulig å skape
resultater også internasjonalt med fokus på
hurtig pasningsspill og god bevegelse.
Oppfatte,
vurdere, bestemme
For at pasningen skal bli vellykket avhenger det ofte
av at spilleren oppfatter situasjonen tidlig, dvs. orienterer
seg godt før han/hun mottar ballen. Gode spillere
skaffer seg alltid god tid gjennom å danne seg et
bilde av klimaet rundt seg før ballen mottas.
Deretter må
ballfører vurdere hvilket valg som skal tas. Slå
en pasning – i så fall til hvem – lang/kort,
vrist/innside/skru, på fot eller i rom? Eller kanskje
spille støtte, drible eller skyte?
Så tas
valget – på bakgrunn av oppfattelsen og vurderingen.
Valget er
ekstremt viktig. Her mener jeg ofte skillet går
mellom gode og mindre gode spillere. De beste velger oftere
løsninger som laget drar nytte av. De er flinke
til å vurdere risiko opp mot gevinst og er dyktige
på å vurdere når en skal velge en enkel
løsning og når en skal ”gå for
gull”.
Utførelsen
(den tekniske) er lite betydningsfull hvis ikke valget
er hensiktsmessig! I Norge er vi tradisjonelt veldig opptatt
av å instruere i forhold til utførelse. Det
hjelper imidlertid fint lite – hvis valget er dårlig!
Andre momenter
Det er viktig å ”slå i forhold til”
medspiller, å spille hverandre gode. Det er en kunst
å skaffe mottaker god tid og sørge for at
pasningen får rett adresse gjennom timing, presisjon
og kamuflasje. En pasning skal utføres grundig
og med stolthet, uansett om det er en tredvemeters gjennombruddspasning
eller en femmeters støttepasning!
Jeg tror den
rent tekniske utførelsen aller best læres
gjennom automatisering, det å trene på pasningen
tilstrekkelig antall ganger. Derfor bør en trener
primært instruere i forhold til valget i forkant,
mer enn på den tekniske utførelsen. Samt
til momenter som timing, presisjon og kamuflasje. Her
slurves det mye!
Den rent tekniske
utførelsen kan trenes gjennom ulike pasningsøvelser,
både i hel- og deløvelser. Det bør
trenes både på korte og lange pasninger, både
innside-, vrist- og utsidepasninger. Det er også
en fordel å trene opp begge føtter, men kanskje
er det viktigere å ha en meget god pasningsfot enn
to middelmådige. Det er derfor ikke noe ”must”
å være god med begge ben, jfr. Maradona.
For å
utvikle pasningsspillet må en også bruke mye
tid på dette i ulike spillformer og i kampsituasjoner.
Hvilke muligheter som foreligger avhenger av kampens klima
og av hvilke muligheter som gis av motstanderen. Derfor
er det ikke tilstrekkelig å trene pasningsspill
uten motstand. Da får en ikke trent på valget.
Jeg nevner
også at unge spillere utmerket kan trene pasningsspill
alene – den uorganiserte treningen hvor en enten
spiller ball på løkka eller eventuelt holder
på for seg selv mot en vegg, er uvurderlig! Og en
trener/aktivitetsleder som skaper morsom aktivitet bidrar
utvilsomt til at barn og unge stimuleres til egenaktivitet.
En oppfordring
Jeg oppfordrer trenere i alle aldersgrupper til å
fokusere på pasningsspillet og på bevegelsen
uten ball, slik at ballfører har gode alternativer.
Jeg etterlyser en holdningsendring. Bort med fokus på
flate firere og klareringer i aldersbestemt fotball. Inn
med ferdighetsfokus - og da spesielt på den gode
pasningen!
hilsen
Dag Riisnæs
NFFs Breddeavdeling
