|
|
ÅRVOLL
OLDBOYS
|
|
Siden
er oppdatert
|
|
FESTFOTBALL
MED HEFTIGE TRICKS
|
|
Siggerud-Årvoll
4-8 ( 10.06.03 )
Til
tross for at to år snart er gått, er det fortsatt
mange som husker Årvolls legendariske seier på
Siggerud en varm augustkveld i 2001. Hvorvidt hjemmefansen
fryktet en reprise av resultatet den gang – Årvoll stoppet
først på 13-0 – skal være usagt. Faktum
er i hvert fall at det denne gang var et fåtallig publikum
som hadde tatt turen til Siggeruds matchbane.
De
frammøtte fikk imidlertid valuta for pengene. To hat-tricks
og to selvmål i en og samme kamp er uvanlig kost, og
når Årvoll i tillegg varter opp med oppvisningsspill
må selv kynikere innrømme at fotball kan være
topp underholdning.
Etter
den siste tidas oppløftende resultater var selvtilliten
høy i Årvoll foran tirsdagens kamp. Men på
dette nivået kan man aldri innkassere poeng på
forskudd. Siggerud tok frekt og freidig ledelsen 1-0, noe
som framprovoserte alvorsord fra spillende trener Terje Storsletten.
Og det hjalp tydeligvis, for Årvoll koplet raskt et
solid grep om matchen. De rykket tidlig opp i en 4-1 ledelse,
og kunne nærmest leke seg gjennom den siste halvtimen.
To bisarre selvmål bidro til at Siggerud slapp unna
med et noenlunde respektabelt resultat, men med 8-4 i protokollen
ble det likevel en komfortabel seier for gjestene.
Midtbanemotor
Arne Pettersen gikk glipp av sin andre kamp på rad.
Fra sitt tilholdssted i Portugal tenkte han nok mye på
sine lagkamerater, men eventuelle bekymringer han måtte
ha skulle altså vise seg å være grunnløse.
Kjell Erik Smedsrud satte prikken over i-en for en bunnsolid
kamp med en glimrende scoring – hans første, men neppe
siste for sesongen.
Carl Ove Grønli og Andre Krogsæter kunne begge
gjort krav på å ta med seg matchballen hjem. De
noterte seg for hvert sitt imponerende hat-trick. At begge
spillerne er målfarlige visste vi fra før, men
denne kvelden var de altså særdeles skjerpet foran
mål. I tillegg sto de for mye av den offensive drivkraften
i Årvolls spill. De fikk utvilsomt noe å tenke
på, de tilreisende representantene for lagets kommende
motstandere.
Da har vi redegjort for sju scoringer. Den åttende er
slett ikke glemt. Toppscorer Arne Knutsen satte inn sin niende
fulltreffer for sesongen – og hvilken perle det var. Et langt
innkast fra Wilfred Smestad ble kontant headet i nærmeste
hjørne – helt oppe i krysset.
Jo
da, spillet stemmer, målene ruller inn og alt er i rute
for våre menn. Nå gjenstår to kamper i vårsesongen.
Siste hjemmekamp før ferien går på Årvolls
grusbane førstkommende tirsdag kl 20.15. De fleste
fjernsynskanaler går på sparebluss i disse sommertider.
Trenger vi si mer ?
|
|
FULL
POTT FOR (WIL)JESTERKE VETERANER
- OG NÅ HAR ÅRVOLL FOR ALVOR MELDT SEG PÅ
I TETSTRIDEN
|
|
Klemetsrud-Årvoll
1-2 (2/6-03) / Årvoll-Bøler 2-1 (3/6-03)
Av Wilfred
To
kamper på like mange dager er nok til å ta pusten
fra de fleste. Men for vårt suksessrike old boys lag
kan ikke kampene komme fort nok for tida. Etter en nølende
sesongstart er laget nå i full flyt. Og de som har hatt
gleden av å følge Årvoll de siste årene
vet akkurat hva det betyr.
De rød/blå tok fatt på et hektisk døgn
da turen gikk til Klemetsruds nye kunstgressbane mandag kveld.
Vertskapet, som har hatt utallige økter på det
uvante underlaget, var naturlige forhåndsfavoritter.
Det tok da også noe tid før Årvoll ble
vant til det kunstige underlaget, men etter hvert var man
fullt på høyde med hjemmelaget. Det ble en svært
jevnspilt affære, og etter en nettkjenning til hvert
av lagene hadde nok de fleste tilskuerne slått seg til
ro med at kampen ville ende uavgjort. Men inspirert av en
sjelden opptreden fra spissparet Øvregård/Krogsæter
slo Årvoll til helt på tampen. På den aller
siste av en rekke hjørnespark kunne Krogsæter
iskaldt heade inn seiersmålet. Det var ikke bare de
tre poengene som varmet denne sommerkvelden. I en temperatur
som minnet om langt sørligere breddegrader, leverte
laget opp mot årsbeste med fine kombinasjoner, sikkert
pasningsspill og giftige angrep.
Mange fryktet nok at den tøffe matchen
satt i beina da Årvoll tirsdag kveld tok i mot topplaget
Bøler hjemme på grusbanen. Opptakten til møtet
var heller ikke den ideelle. Øvregård/Krogsæter
var tvunget til å stå over, og forfall fra Arne
Pettersen og en skadet Svein Ravnanger kunne lett ha skapt
usikkerhet. Men Årvoll ser ut til å tenne til
litt ekstra av slike utfordringer, og de andre nøkkelspillerne
sto fram og tok ekstra ansvar denne kvelden. Ikke minst en
sykdomsforfulgt toppscorer Arne Knutsen. For en gangs skyld
måtte han gå målløs av banen, men
hans generelle bidrag imponerte de frammøtte på
stadion. Laget åpnet friskt mot Bøler, med høyt
press og lynraske angrep når man vant ballen. Ikke overraskende
ble også tirsdagens kamp både hard og jevn, og
kampbildet skulle vise seg å bli en blåkopi av
foregående kveld. Nok en gang holdt lagene hverandre
i sjakk etter å ha overlistet keeper hver sin gang,
og det hele så ut til å ebbe ut med poengdeling.
Et viljesterkt og fokusert Årvoll hadde imidlertid andre
idéer også denne kvelden. Ikke oppfattet vi hvor
mange minutter den myndige dommer Terje Storsletten hadde
lagt til, men det var nok av tid for hjemmelaget til å
sette inn nådestøtet. Etter forvirring i motstandernes
felt kunne Carl Ove Grønli til slutt sette ballen forbi
en oppgitt Bøler-keeper, og Årvoll tok dermed
sin andre seier på like mange dager. Sterkt.
Det er nesten umulig å trekke fram enkeltspillere
når laget fungerer så godt kollektivt. Hvor fantastisk
må det likevel ikke være for Wilfred Smestad,
som etter et langt skadeavbrekk er i ferd med å nå
gamle høyder. En lei skade for nesten to år siden
holdt faktisk på å sette en stopper for Wilfreds
karriere, men men målrettet arbeid har han kjempet seg
tilbake. I tirsdagens kamp viste han prov på at formen
er på vei tilbake. Det trygge forsvarsspillet ble krydret
med noen løp framover på banen, og ett av raidene
ble avsluttet med et knallhardt skudd fra nesten 25 meter.
Det ble ingen nettkjenning denne gang, men Wilfred var uansett
fornøyd etter kampen. ”Det er klart det er gøy
å være med i angrep, men det er nok på egen
banehalvdel jeg har best kontroll”. Hva så med den stygge
hodesmellen som sendte stopperen ned for telling noen korte
øyeblikk ? ”Det var et rent uhell” sier han. ”Slike
ting skjer i hodedueller. Heldigvis er det bare snakk om en
lett rystelse – og ingen brudd. Jeg har ikke kommet så
langt for å bli satt ut igjen av en liten klink i skallen”
sier Wilfred muntert.
Og
den holdningen oppsummerer stemningen i Årvoll. Nå
har laget fått teften av tabelltoppen,
og da er det som kjent nesten ikke grenser for hva disse gutta
kan utrette.
|
|
|
|