ÅRVOLL TRIUMF I GUTTEFINALEN Av Davy Watne

Norges Fotballforbund første cupturnering for kretsmestere i gutteklassen ble avsluttet i Bergen siste helgen i oktober. Osloklubben Årvoll sikret seg seieren i turneringen etter en uhyre jevn, spennende og dramatisk slutt-cup mellom fire likeverdige konkurrenter fra hvert sitt fotball-distrikt. det er grunn til å merke seg at Årvoll guttene ikke maktet å vinne en eneste av de to avsluttende kampene innenfor rammen av ordinær spilletid. I åpningskampen mot Røros måtte laget ha ekstraomganger for å få seiersmålet i nettmaskene bak motpartens keeper, mens finalen fikk thriller-avslutning med straffespark-konkurranse etter sytti-minutter innledningsvis. Både i lørdagens ekstraomganger og under søndagens straffespark-tevling avslørte Årvoll-guttene større ro og bedre nervekontroll enn sine rivaler, og det var dette som til syvende og sist berget gull-plassen og den oppsatte sølvpokalen. Årvoll guttene ville vinne, og de hadde evnen til å komme sterkt tilbake etter perioder med motgang og svikt i alle ledd. Både mot Røros og Eik avslørte oslomannskapet seiersvilje og vinneregenskaper som kjennetegner en mester. Sluttspillet i turneringen ble på mange måter en triumf for lagspillet samtidig som en fikk vist at der fortsatt er rom for individualister i dagens gjennomsystematiserte fotball. Samtlige deltagere i finalerunden spilte "voksenfotball" uten "løkkelekens" uformelle preg. Det var stil og fasong over de deltagende lagene, og de hadde særpreg og spesielle kjennemerker som skitle dem fra utfordrerne. Årvollmannskapet fløt på robust fysikk, helhjertet jobbing og en bukett nøkkelskikkelser som hevet seg høyt over gjennomsnittet. Eik hadde turneringens midtbane-ess i sin glimrende kaptein Kåre Bjørnsgård og en festlig, dribleglad ball-virtous med fotballforståelse i overflod og blikk og innsikt for tre i tieren Geir Johansen. Røros scoret på et jevnt bra forsvar og et par fremragende spisser med guttelandslagets Ove Indset som samlende midtpunkt i angrepsrekken. Voss, som representerte vertskretsen Bergen og Omegn, hadde en fot i finalen etter en gnistrende god 1. omgang mot Eik, men laget falt ut av fighter-stilen etter sidebytte og måtte se finalebillettene gli ut mellom fingrene på seg. Terje Nilsen og Geir Giljarhus stakk seg ut på vossingenes lag. Åpningskampene - semifinalene om man vil - ble avviklet på varmekabelbanen på Fana Stadion i Rådalen halvannen mil fra Bergen sentrum. Røros kom til Bergen med fly, Årvoll i tur-buss og Eik og Voss med tog. Lagene var innkvartert på Montana UH like oppunder Ulriken og Gjøstein pensjonat på Nesttun, et tettsted en mil sør for Bergen. Søndagens avsluttende dyster, ble spilt på Krohnsminde, Vareggs 2. divisjonsarena. I lørdagens innledende kamper gikk Eik og Årvoll seirende ut av duellene med henholdsvis Voss og Røros. Eik guttene fikk tett markering og ble kjempet fullstendig ut av stilen i 1. omgangen mot Voss. Etter pause var vossingene tydelig slitne, og Eik kom sterkt tilbake og tilrev seg initiativet. Lars E. Sjøthuns ledermål fra 1. omgang kvitterte Eik-spissen Geir Johansen for straks 2. omgang var begynt, og samme mann fulgte opp med 2-1 til Tønsberg laget like etter. Øistein Hansen og Petter Sperre sørget for 4-1 til Eik, som også hadde råd til å misbruke et straffespark så suverene som de var den siste halvtimen. Årvoll hadde adskillig større problemer med å komme til finalen. Fire-fem åpne scoringstilbud dukket opp på rekke og rad i start-fasen, men ingen ga tellende resultater. Svein Øvregård ordnet 1-0 til Årvoll før sidebytte, men det hjalp lite da Røros kjørte opp i begynnelsen av 2. omgang. Terje Knutsen utlignet før Tor Aunmo plasserte en retur fra tverrliggeren behersket i nettet. Resultatet ble stående til siste spilleminutt av den ordinære kamptiden. Da dukket Jan Gulbrandsen opp på Årvolls høyreving og klistret lærkula i nettet helt nede ved stolperota. Mannen bak utligningsmålet var ikke snauere at han fulgte opp med et praktfullt langskudd som føk inn i krysset da annen ekstraomgang nærmet seg sin avslutning. Søndagens kamp om 3. plassen ble den reneste parademarsjen for Voss, som fikk overraskende lett spill mot Røros. Skuffelsen over finaleplassen som glapp satte sitt preg på Røros guttene, og tre baller havnet bak lagets målmann før de fikk samlet seg til skikkelig fotballtakter igjen. Geir Giljarhus ordnet 1-0 på straffespark før Einar Aas fastsatte sluttresulatet til 3-0 med to nye fulltreffere før sidebytte. Finalen bar preg av anspente spillernerver, og kvaliteten nådde aldri samme nivå som i lørdagens gode perioder. Eik hadde et visst initiativ i det meste av kampen, men noe markant overtak var det aldri tale om. Angriperne virket noe mer pågående enn Årvoll-guttene i fremste rekke, mens Oslo laget til gjengjeld hadde bedre kontroll i de bakre linjene. Eiks Geir Johansen kom igjen i fokus ved lekre driblerier og utsøkte pasninger, men medangriperne klarte ikke å utnytte de tilbudene han skapte. Årvoll hadde to store sjanser til å avgjøre kampen. Svein Øvregård skjøt høyt over fra åpent mål, og Jan Gulbrandsen ble holdt igjen da han var i ferd med å forfølge ballen og stikke fra Eiks bakerste uteforsvar. Årvollspissen og Eikguttens forseelse ble belønnet med gult kort, forøvrig turneringens eneste. Det mangler at avsnitt.........kommer snart. Sluttspillet ble meget vellykket, og kampene ble avviklet i gemyttelige former med sporty innstilling fra alle impliserte parter. Årvoll vil bli stående som en verdig vinner. Laget var nemlig det fremste blant likemenn, og en så jevn kvalitet på fire lag fra vidt forskjellige kanter av landet bærer bud om at en også i fremtiden vil kunne få underholdene sluttspill til glede for lagene og til ekstra inspirasjon for spillerne.